Noen avsluttende ord

Gjennom skrivingen av innleggene i denne bloggen, har jeg hatt som mål å si noe om de lesestrategiene jeg har valgt til de plakatene jeg har laget. Disse strategiene er bare noen blant mange flere som er å finne i faglitteraturen. Er du interessert i å lese mer, anbefaler jeg å se på bøkene jeg har skrevet opp i litteraturlisten.

Jeg vil avslutte med et sitat fra Bråten, som jeg synes oppsummerer godt hvorfor det er viktig å lære elever å bruke lesestrategier for å bli gode lesere:

Gode lesere er tvert imot svært aktive mens de leser, og denne aktiviteten kjennetegnes av at de bruker leseforståelsesstrategier fra begynnelse til slutt.
(Bråten 2007, s. 67)

Takk for at du har lest denne bloggen, jeg håper det har vært nyttig og interessant lesing. Hvis du har noen kommentarer eller innspill, kom gjerne med dem i kommentarfeltet for det aktuelle innlegget.

Etter lesing

De fem første strategiene jeg har valgt å sette på plakaten for denne fasen, handler om at elevene skal bearbeide det de har lest, og arbeide videre med tekstens innhold eller tema.  Brevik og Gunnulfsen (2011) påpeker at etterarbeid etter lesing av tekst vil variere i forhold til hva som er hensikten med lesingen. De fem første strategiene jeg har skrevet opp i denne fasen, vil derfor kunne byttes ut med andre oppgaver i skolearbeid, dersom lesing av den aktuelle teksten er grunnlaget for videre arbeid i undervisningen.

Den siste strategien i den fasen er ment for å hjelpe elever med å vurdere egen innsats og opplevelse av lesingen. Dette vil jeg også klassifisere som en overvåkningsstrategi. Her vil elevene kunne reflektere over de strategiene de har brukt, og finne ut hva som fungerte godt eller mindre godt.

Under lesing

Den første strategien jeg har valgt å sette på plakaten for lesefasen, er en av de viktigste. Den handler om å overvåke egen lesing. Roe (2008) mener at å overvåke egen lesing kan være både den mest omfattende og viktigste lesestrategien. Hun forteller at den er nært knyttet til metakognisjon, og at den fungerer som en slags kvalitetskontroll for hele leseforståelsen. Kort sagt handler det om hvorvidt eleven selv forstår det når han eller hun støter på problemer med forståelsen av en tekst. Når eleven støter på et problem, må han eller hun også sette i gang tiltak for å bedre forståelsen. Slike tiltak kan være svært varierte, og jeg har derfor ikke tatt med eksempler på disse på plakaten. Det kan derfor være nødvendig å lære elever om ulike tiltak for å bedre forståelsen når de støter på problemer i en tekst.

De to siste strategiene jeg har valgt i denne fasen handler om å notere og trekke ut viktig informasjon. Roe (2008) skriver at en god leser må kunne trekke ut viktig informasjon fra en tekst, og finne ut hva som er det mest sentrale i teksten. Hun mener at ved å notere mens man leser, kan man også i ettertid se tilbake på notatene og huske bedre hva teksten handlet om. Å oppsummere deler av det man har lest vil også være til hjelp for å huske innholdet i teksten. Ved en slik oppsummering kan eleven også finne aspekter eller sammenhenger ved teksten som de ikke har forstått. Jeg vil derfor også si at oppsummering av teksten underveis er en type overvåkningsstrategi.
 

Før lesing

I utarbeidelsen av denne plakaten, har jeg valgt ut fire strategier som elever kan bruke i førlesefasen. Den første strategien har som mål å aktivisere bakgrunnskunnskaper. Bråten (2007) hevder at det en elev har av forkunnskaper om det en tekst handler om, i stor grad vil bestemme hva eleven får ut av å lese teksten. Kulbrandstad (2003) er også enig i dette, og sier at det er særlig viktig at elevene får mobilisert bakgrunnskunnskapene sine i forarbeidet til å lese sakprosatekster. Brevik og Gunnulfsen (2011) nevner også at et annet mål for denne strategien er å motivere elevene for å lese teksten, og å skape forventninger og nysgjerrighet hos elevene. Jeg har valgt å legge inn et tips til elevene på plakaten som sier at de kan skrive sine bakgrunnskunnskaper som et tankekart. Slik kan elevene skrive ned sine kunnskaper, og ordne dem i kategorier og underkategorier.

Den andre strategien jeg har valgt ut i denne fasen er ment for å gi elever en tidlig forståelse av hva teksten handler om, og hva den inneholder av informasjon. Bråten (2007) påpeker at elevers bakgrunnskunnskaper og assosiasjoner til en tekst ikke alltid relevante for teksten. Jeg mener derfor at et slikt blikk på overskrifter og bilder i teksten, kan være til hjelp for å aktivisere bakgrunnskunnskap elevene sitter med som faktisk er relevant for teksten.

De to siste strategiene jeg har valgt i denne fasen tar sikte på å forberede elevene på hvordan de bør lese teksten, og gir en pekepinn på hvilke strategier som kan være nyttige for eleven å benytte videre. Dersom hensikten med å lese teksten er å finne frem til en spesifikk opplysning, vil skumlesing kunne være en god strategi når elevene leser teksten. Dersom eleven ønsker å lære mer om alt det teksten handler om, vil en grundigere lesing av teksten være mer hensiktsmessig. Å forklare for elever hensikten med denne strategiene, samt å gå nærmere inn på ulike måter å lese en tekst mest hensiktmessig, kan være svært nyttig som mer inngående arbeid.