”Gode lesere er aktive lesere”

Dette, som Astrid Roe (2008, s. 85) skriver, er en oppfatning som synes å være generelt akseptert. Dersom man skal lese noe som er viktig å forstå, er det lønnsomt å bevisst gjøre noe for å bedre sikre seg at man forstår. Derfor kan det være svært relevant å lære elever ulike lesestrategier som de kan bruke når de leser tekster. Spesielt relevant vil dette være når elevene skal lære gjennom å lese. Vi finner følgende formulering i Læreplan for Kunnskapsløftet, under delen Grunnleggende ferdigheter - Å kunne lese i norsk.
 

Å kunne lese omfatter både å kunne finne informasjon i ulike tekster, å lære fag og å oppleve og forstå resonnementer og framstillinger i et bredt spekter av tekstformer.

(Kunnskapsdepartementet, 2006)
i

Dette viser at det å lese i skolesammenheng har mange ulike formål. Jeg ser det derfor som avgjørende at elever får innsikt i ulike strategier for lesing. Bruk av lesestrategier er også synlig i Kunnskapsløftet. Det er nedfelt i kompetansemål etter andre, fjerde, syvende og tiende trinn at elever skal bruke lesestrategier. Kompetansemålene kan du finne her.

Når vi som lesere er ute etter å lære noe spesifikt gjennom å lese en tekst, er det ofte snakk om en faglig tekst. Jeg vil derfor ta utgangspunkt i fagtekster i innleggene videre. Det er likevel ikke bare i lesing av fagtekster at lesestrategier kan være hensiktsmessige å ta i bruk. En del av strategiene jeg kommer til å presentere videre, vil også kunne brukes på skjønnlitterære tekster, spesielt strategier som hjelper elever til å huske teksten og til å forstå handlingen i teksten. Jeg vil likevel fokusere på lesing av fagtekster, siden det å lese for å lære er så viktig i norsk skole, så vel som i det norske samfunnet.