Før lesing

I utarbeidelsen av denne plakaten, har jeg valgt ut fire strategier som elever kan bruke i førlesefasen. Den første strategien har som mål å aktivisere bakgrunnskunnskaper. Bråten (2007) hevder at det en elev har av forkunnskaper om det en tekst handler om, i stor grad vil bestemme hva eleven får ut av å lese teksten. Kulbrandstad (2003) er også enig i dette, og sier at det er særlig viktig at elevene får mobilisert bakgrunnskunnskapene sine i forarbeidet til å lese sakprosatekster. Brevik og Gunnulfsen (2011) nevner også at et annet mål for denne strategien er å motivere elevene for å lese teksten, og å skape forventninger og nysgjerrighet hos elevene. Jeg har valgt å legge inn et tips til elevene på plakaten som sier at de kan skrive sine bakgrunnskunnskaper som et tankekart. Slik kan elevene skrive ned sine kunnskaper, og ordne dem i kategorier og underkategorier.

Den andre strategien jeg har valgt ut i denne fasen er ment for å gi elever en tidlig forståelse av hva teksten handler om, og hva den inneholder av informasjon. Bråten (2007) påpeker at elevers bakgrunnskunnskaper og assosiasjoner til en tekst ikke alltid relevante for teksten. Jeg mener derfor at et slikt blikk på overskrifter og bilder i teksten, kan være til hjelp for å aktivisere bakgrunnskunnskap elevene sitter med som faktisk er relevant for teksten.

De to siste strategiene jeg har valgt i denne fasen tar sikte på å forberede elevene på hvordan de bør lese teksten, og gir en pekepinn på hvilke strategier som kan være nyttige for eleven å benytte videre. Dersom hensikten med å lese teksten er å finne frem til en spesifikk opplysning, vil skumlesing kunne være en god strategi når elevene leser teksten. Dersom eleven ønsker å lære mer om alt det teksten handler om, vil en grundigere lesing av teksten være mer hensiktsmessig. Å forklare for elever hensikten med denne strategiene, samt å gå nærmere inn på ulike måter å lese en tekst mest hensiktmessig, kan være svært nyttig som mer inngående arbeid.